Løjrom, kjent som det oransje gullet, er en delikatesse med mange bruksområder. Det brukes ofte som garnityr på små brødskiver eller blinis, og serveres gjerne med rømme, rødløk, dill og sitron. Det passer godt til sjømat og kan brukes som topping i salater, der det tilfører en frisk og salt kontrast. Løjrom er også populært i supper og sauser, hvor den bidrar med dybde og eleganse. I tillegg brukes den i fisketartar og pastaretter, der den tilfører en unik smak og tekstur.
Delikatessen får vi fra sikløje, også kjent som lagesild her i Norge, en liten laksefisk som lever i ferskvann og brakkvann. Sikløjen finner vi i flere land og blant annet i Mjøsa her i Norge, men det er rognen fra fisken i Bottenviken mellom Haparanda i nord og Piteå i sør som har blitt den kjente Kalix løjrommen. Her renner ferskvann fra elvene ned i sjøen og gir plankton og mineraler grobunn. Det er dette som er med på å gi løjrommen den gode smaken!
Fra rogn til gull
I hver hunnfisk er det omtrent to teskjeer løjrom. Etter rognen er tatt ut behandles den forsiktig med omrøring slik at rognposen skilles fra rognen. Blir denne behandlingen for hard risikerer man at rognkornene sprekker og går i stykker. Deretter vaskes og siles rognen før den skal stå kaldt over natten og renne av seg. Dagen etter bres den utover et stort plastbrett, kvalitetssjekkes og saltes. Saltingen er viktig og kun fire prosent salt tilføres 1 kg rogn.
